Lårhalsbrudd og hoftebrudd


type_hoftebrudd
Hoftebrudd rammer i hovedsak eldre mennesker og kan føre til et redusert funksjonsnivå og tap av selvstendighet. Det forekommer rundt 10 000 hoftebrudd årlig i Norge og rundt halvparten av disse bruddene er lårhalsbrudd 1. Det er viktig å merke seg at lårhalsbrudd og hoftebrudd ikke nødvendigvis betyr det samme. Lårhalsbrudd utgjør en bestemt type hoftebrudd, mens trokantære og subtrokantære brudd representerer andre typer hoftebrudd. Det er beliggenheten til bruddet som bestemmer hva slags type hoftebrudd som foreligger.


type_femoral_neck
Hofteledd uten brudd
Lårhalsbrudd i god stilling
Lårhalsbrudd med feilstilling
Lårhalsbrudd kan videre inndeles brudd i god stilling og brudd med feilstilling, denne inndelingen blir bestemt ut ifra hvordan bruddelene står i forhold til hverandre. Hvilken type lårhalsbrudd som foreligger er av stor betydning fordi pasientens prognose og behandling bestemmes ut fra bruddtypen.

Animasjon som kort beskriver hvordan hoften er bygget opp

Lårhalsbrudd medfører en rekke utfordringer for den som rammes i form av smerter, redusert gangfunksjon og tap av selvstendighet. Selv om risikoen for å pådra seg lårhalsbrudd ikke lenger ser ut til å øke 2 , 3 , 4, vil allikevel den demografiske utviklingen med et større antall eldre mennesker føre til en voldsom økning i antall brudd totalt sett 5. Norge skiller seg ut ved at antall hoftebrudd per innbygger er rapportert til å være blant de høyeste i verden, dessuten foreligger det regionale forskjeller og risikoen er større i Oslo sammenlignet med for eksempel Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane 6, 7.

Behandling

Lårhalsbrudd kan behandles på to forskjellige måter. Ved lukket reposisjon og osteosyntese korrigeres bruddstillingen ved manipulasjon av beinet. Deretter fikserer man bruddstillingen ved å sette inn skruer eller nagler gjennom lårhalsen. Korreksjonen av stillingen kalles lukket reposisjon og fiksasjonen kalles osteosyntese. Alternativt kan bruddet behandles ved at man setter inn en hofteprotese. Da erstattes halsen og lårbeinshodet med et implantat.
behandling_hoftebrudd
Lårhalsbrudd behandlet med skruer
Lårhalsbrudd behandlet med protese

Animasjon som beskriver lukket reposisjon og osteosyntese

Animasjon som beskriver innsetting av protese

Valg av behandling

Brudd i god stilling behandles generelt med innsetting av skruer eller nagler, mens brudd med feilstilling behandles med innsetting av en protese. Imidlertid er det slik at man hos yngre pasienter ofte vil forsøke å sette inn skruer, uavhengig av om bruddet er feilstilt eller ikke. Hovedårsakene til dette er er at yngre pasienter har andre funksjonelle krav og at protesen som har en begrenset levetid etterhvert må byttes ut. Hvis man velger å sette inn protese i denne pasientgruppen vil man som oftest sette inn en totalprotese som også erstatter hofteskålen med et implantat.

Innsetting av hemiprotese og innsetting av skruer har hver sine fordeler og ulemper. Det foreligger nå ganske omfattende dokumentasjon som viser at behandlingsresultatene hos eldre pasienter med brudd i feilstilling er bedre hos de som får satt inn en protese 8, 9. Risikoen for komplikasjoner som infeksjon og at protesen går ut av ledd synes å være såpass liten at den veies opp for av de gode resultatene.

I motsetning til protesekirurgi er ikke infeksjon en like fryktet komplikasjon ved skruebehandling. Til gjengjeld tar opptreningen lenger tid og de funksjonelle resultatene er dårligere de første årene 10, 11. Dessuten må et stort antall av pasientene operert med skruer senere opereres på nytt 12. Hvis man da får satt inn en protese er resultatene dårligere enn om man hadde fått en protese primært 13, 14. Når det gjelder bruddene i god stilling er situasjonene en annen. Ved disse bruddene trenger færre av pasientene behandlet med skruer en ny operasjon. Man har derfor anbefalt skrueosteosyntese som behandling av brudd i god stilling 15. Når det gjelder overlevelse er det ikke vist noen forskjell ved sammenligning av pasienter behandlet med skruer og pasienter behandlet med protese, dette gjelder uavhengig av bruddtype 16.

Et historisk tilbakeblikk

julius_nicolaysen
Professor Julius Nicolaysen
julius_nicolaysen
Marius Nygaard Smith-Petersen
Kirurgisk behandling av lårhalsbrudd startet opp på slutten av 1800-tallet, og professor Nicolaysen ved Rikshospitalet var en viktig pioner i dette arbeidet. Han var den første som opererte lårhalsbrudd med feilstilling og i 1897 publiserte han et materialet på 13 pasienter som du kan finne her. Smith-Peterson som utvandret til USA ble professor i ortopedi ved Universitet i Harvard. Han introduserte det første moderne implantatet i form av en en stålnagle i 1925, og naglen betydde et stort skritt fremover innen behandlingen av hoftebrudd. De første protesene ble satt inn tidlig på 1940-tallet, og allerede i 1964 uttrykte den svært innflytelsesrike britiske ortopeden R.S. Garden sin frustrasjon over at man i stadig større grad valgte å behandle lårhalsbrudd med protese 17. Dette illustrerer at diskusjonen om bruk av skruer eller protese ved behandling av lårhalsbrudd har pågått i flere tiår, en diskusjon som ennå ikke er helt avsluttet.

Film som viser nagling av lårhalsbrudd i 1941

© British Medical Association; Wellcome Trust 2009