Om studien

Ankelstudien ble utført på Aker Universitetssykehus i perioden 2002-2010, og resultatene ble publisert i Journal of Orthopaedic Trauma i 2013 1. Hensikten med studien var å undersøke om det er nødvendig å operere brudd i den indre ankelknoken (mediale malleol) som står i god stilling. Stillingen til mediale malleol ble vurdert under operasjonen etter at man hadde operert bruddet i den ytre ankelknoken (laterale malleol).


Brudd i den indre ankelknoken behandlet uten (A) og med (B) skruer.

Resultater

Pasientene som deltok i studien ble fulgt opp i gjennomsnittlig tre år. Behandlingsresultatene ble undersøkt ved hjelp av to ulike testbatterier som vurderte funksjon og smerter i ankelleddet. I tillegg ble det tatt røntgenbilder hvor man så etter tegn på slitasje. Man fant imidlertid ingen forskjeller når man sammenlignet de to pasientgruppene og behandlingsresultatene var like gode i begge grupper.


OMA (Olerud Molander Ankle score) og AOFAS (American Orthopaedic Foot and Ankle Society ankle hind foot score) er verktøy som brukes til å evaluere funksjon, bevegelighet og smerter i ankelen. Resultatene vurderes på en skala fra 0 til 100 hvor 100 representerer beste resultat. VAS (visual analogue pain scale) bedømmer smerte på en skala fra 0 til 100 hvor 100 representerer fravær av smerte. På bakgrunn av disse verktøyene fant man ingen forskjeller ved sammenligning av pasienter behandlet med og uten kirurgisk stabilisering (fiksasjon med skruer) av bruddet i den indre ankelknoken.

Komplikasjoner

Det var ingen statistisk signifikante forskjeller i komplikasjoner ved sammenligning av de to gruppene, dette betyr at de observerte forskjellene ikke er større enn det man ville forvente som følge av normalvariasjon. De fleste komplikasjonene som oppstod etter operasjonen var lette å behandle, og enkle overfladiske sårinfeksjoner utgjorde flertallet av infeksjonene. Det forelå heller ingen alvorlige tilfeller med blodpropp. Malposisjon som betyr at bruddstillingen ikke er korrigert eksakt anatomisk bedømmes på bakgrunn av røntgenbilder alene. Malposisjon samsvarer derfor ikke nødvendigvis med dårligere funksjon.

De mest alvorlige komplikasjonene er dype infeksjoner og artrose som heldigvis oppsto relativt sjeldent. Artose er et annet ord for slitasjegikt og medfører at leddflaten ødelegges.


Andel komplikasjoner i prosent. Det var ingen tilfeller av forsinket tilheling hos pasienter som ble behandlet med skruefiksasjon av den indre ankelknoken.
Andel komplikasjoner i prosent. Det var ingen tilfeller av blodpropp hos pasienter som ble behandlet uten skrufiksasjon av den indre ankelknoken.

Konklusjon

Pasientene som deltok i studien ble fulgt opp i gjennomsnittlig tre år. Behandlingsresultatene ble undersøkt ved hjelp av to ulike testbatterier som vurderte funksjon og smerter i ankelleddet. I tillegg ble det tatt røntgenbilder hvor man så etter tegn på slitasje. Man fant imidlertid ingen forskjeller når man sammenlignet de to pasientgruppene og behandlingsresultatene var like gode.

Fordelen med å unngå operasjon på innsiden av ankelen er at man reduserer risikoen for kirurgiske komplikasjoner og at operasjonstiden blir kortere. Imidlertid var risikoen for komplikasjoner liten, og antall tilfeller med forsinket tilheling av bruddet var større i pasientgruppen som ikke ble operert på innsiden. Forsinket tilheling hadde riktignok ingen konsekvenser i forhold til behandlingsresultatene, men inntil det foreligger et større datamaterialet er det ingen grunn til å endre dagens retningslinjer. Unntaket er pasienter med skader av hud og bløtdeler på innsiden av ankelen hvor kirurgi medfører en større risiko for sårproblemer og infeksjoner.
Prosjektansvarlig
Sigurd Erik Hoelsbrekken, Lege, Kongsvinger sykehus

Veileder
Knut Strømsøe, Professor Emeritus, Oslo Universitetssykehus
Medarbeidere
Kjersti Kaul-Jensen, Lege, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Thale Mørch, Lege, Akershus Universitetssykehus
Håvard Vika, Lege, Volvat medisinske senter
Torkil Clementsen, Klinikkdirektør, Vestre Viken HF
Medarbeidere
Øyvind Paulsrud, Overlege, Oslo Universitetssykehus
Gunnar Petursson, Overlege, Lovisenberg Diakonale Sykehus
Morten Stiris, Medisinsk ansvarlig, Unilabs røntgen Bryn