Bakgrunn for studien

Ved behandling av avrivninger av akillessenen uten kirurgi er det naturligvis ingen risiko for kirurgiske komplikasjoner, så hvorfor er det da så få pasienter i Norge som behandles uten operasjon? Bakgrunnen for dette er en rekke eldre studier som har vist en svært høy risiko for ny skade av akillessenen ved ikke-kirurgisk behandling 1. I løpet av siste tiår har man imidlertid utviklet en ny og svært spennende tilnærming til akillesseneskader. Det har lenge vært kjent at strekkbelastning stimulerer tilhelingsprosessen av akillessenen 2. Dette har man utnyttet ved å tillate tidlig kontrollert belastning av senen ved bruk av en fotskinne, en behandlingen som tidligere var forbeholdt pasientene som ble operert. Ved å legge vekt på aktiv rehabilitering har man oppnådd svært gode resultater ved ikke-kirurgisk behandling 3. Faktisk er det nå slik at man ikke ser noen signifikant forskjell i risiko for ny skade ved kirurgisk og ikke-kirurgisk behandling 4 , 5 , 6 , 7 , 8, men holdningene overfor den ikke-kirurgiske behandlingen har dessverre blitt værende. Etableringen av kirurgiske teknikker som krever kun små operasjonssår og som dermed reduserer risikoen for komplikasjoner har imidlertid gjort valg av behandling enda mer uavklart. Denne studien er derfor svært viktig fordi den tar i bruk moderne behandlingsprinsipper, og fordi den endelig kan avgjøre om en type behandling skulle vise seg og være bedre enn de andre.
Miniinvasiv tilgang gir små operasjonssår

Studiens omfang


Akillessenestudien er et samarbeid mellom Ahus Univeristetssykehus, Oslo Universitetssykehus og sykehusene i Drammen og Fredrikstad. Disse sykehusene har et samlet nedslagsfelt på mer enn en fjerdedel av norges befolkning. Studien vil bli den største av sitt slag noensinne og vil inkludere nærmere 500 pasienter. Dette gjør at prosjektet vil kunne gi et endelig svar på om en type behandling er best. Deltakerne i studien vil enten behandles uten kirurgi eller med operasjon i form av tradisjonell åpen eller såkalt mini-åpen tilgang. Hvilken type behandling som gis avgjøres ved en form for loddtrekning. Dette kan høres vilkårlig ut, og selve utfallet av loddtrekningen skal være vilkårlig. Trekningen utføres derimot etter strenge betingelser og studien har tatt nærmere to år å utarbeide før den ble igangsatt. Deltakerne følges tett opp og dette vil medføre intensiv fysioterapi og grundig testing på NIMI i Oslo etter 6 og 12 måneder.

Oppfølging

Etterbehandling og opptrening etter akillesseneskaden står helt sentralt og er derfor standardisert for alle studiedeltakerne. Det har blitt utarbeidet en egen protokoll som tar i bruk de av behandlingsprinsippene som er best dokumentert. Protokollen har vært vurdert av fysioterapeuter og leger både nasjonalt og internasjonalt, og alle studiedeltakerne henvises til en gruppe dyktige fysioterapeuter med spesiell interesse for akillesseneskader. Første to uker vil deltakerne få tilpasset en gips med ankelen i spissfot. I denne perioden skal man ikke belaste foten og man skal dessuten unngå aktiviteter som gir økt risiko for utilsiktet belastning. Fra den tredje uken får man tilpasset en ortose og man kan da fullbelaste under normal gange ved bruk av ortosen. Hvis man etterhvert føler deg trygg på at man ikke kommer til å belaste foten ved et uhell når ortosen er tatt av, kan man sove uten å ha på seg ortosen. De første to ukene skal imidlertid ortosen brukes dag og natt. Jevnlig fysioterapi begynner fra og med ortosetilpasningen, men blir intensivert etter at ortosen avvikles etter seks ukers bruk. Dette betyr at ankelleddet immobiliseres i totalt 8 uker, to av disse ukene i gips og deretter 6 uker ved bruk av ortose.

Animasjon som kort beskriver ortosen som benyttes i studien

En akillesseneskade utgjør en betydelig skade og det er godt dokumentert at man kan få en varig redusert funksjon 9. Det er derfor svært viktig at samspillet mellom pasient, lege og fysioterapeut fungerer optimalt. Pasientene som deltar i studien skal til kontroll hos lege etter 2, 4 og 8 uker. Det blir dessuten en telefonsamtale etter 12 uker og avsluttende kontroller etter 6 og 12 måneder. Man begynner hos fysioterapeut allerede etter 2 uker, og denne behandlingen intensiveres etter 8 uker. Tett oppfølging vil kunne bidra til at spørsmål og uklarheter besvares raskt, i tillegg får deltakerne utdelt personlig kontaktinformasjon til prosjektmedarbeiderne. Alt bør dermed ligge til rette for at opptreningen blir vellykket og sluttresultatet så godt som overhodet mulig. Under finner du en plan over treningsprogrammet og forventet fremgang kort skissert. Øvelser skal utføres i samråd med fysioterapeut.
Prosjektansvarlig
Ståle Myhrvold, Overlege, Ahus Universitetssykehus
Veiledere

Sigurd Erik Hoelsbrekken, Lege, Kongsvinger sykehus
Kjetil Hvaal, Seksjonsoverlege, Ortopedisk senter, OUS Ullevål
Øyvind Paulsrud, Overlege, Ortopedisk senter, OUS Ullevål
Lars Engebretsen, Avdelingsoverlege, Ortopedisk senter OUS Ullevål
Medarbeidere
Agathe Rønning, Lege, Oslo skadelegevakt, OUS Ullevål
Astrid Grini Johansen, Lege, Oslo skadelegevakt, OUS Ullevål
Knut Melhus, Seksjonsoverlege, Oslo skadelegevakt, OUS Ullevål
Lars Fredrik Høifødt, Lege, Sykehuset i Fredrikstad
Asbjørn Sorteberg, Overlege, Sykehuset i Fredrikstad
Faisal Butt, Konstituert overlege, Sykehuset i Drammen
Medarbeidere
Finnur Snorrasson, Avdelingsoverlege, Sykehuset i Drammen
Karin Rydevik, Fysioterapeut og spesialist i idrettsfysioterapi, NIMI
Katarina Nilsson Helander, Overlege, Kungsbacka Närsjukhus
Michael Amlang, Overlege, Universitätsklinikum Dresden