Akillessenens oppbygning


Muskulaturen i leggen består av to muskler: soleus og gastrocnemius. Soleus smelter sammen med senehinnen (aponeurosen) til gastrocnemius og sammen danner de akillessenen som fester leggmuskulaturen til hælbenet. Evnen til å kunne strekke ut i ankelleddet er avhengig av akillessenen og normal gangfunksjon forutsetter derfor en inntakt akillessene. Akillessenen utsettes for store strekkbelastninger noe som gjør at den er spesielt utsatt for avrivningsskader (akillessenerupturer). Dette skjer oftest som resultat av en plutselig og kraftig sammentrekning av leggmuskulaturen, og i ballidretter som krever eksplosive løp og fartsendringer er man spesielt utsatt. Menn utgjør et flertall av pasientene med akillesseneskader, og nye mosjonsvaner har sannsynligvis medført det økte antall skader man har observert siste tiår 1.

Akillessenens oppbygning

Kort beskrivelse av akillessenens funksjon

Litt om tilheling


Belastning av bein stimulerer tilhelingsprosessen ved bruddskader. Denne sammenhengen ble utledet av den tyske kirurgen Julius Wolff på slutten av 1800-tallet og er kjent som Wolffs lov. Tilsvarende vil en sene som utsettes for strekk øke sin styrke over tid 2 , 3. På bakgrunn av denne kunnskapen har man forsøkt og endre på opptreningen ved behandling av akillesseneskader uten kirurgi. Tanken har vært at tidlig belastning av en avrevet sene stimulerer til tilheling og derved øker styrken på den tilhelede senen 4. Man har derfor forsøkt å redusere risikoen for ny avrivning av akillessenen ved å tillate tidlig beastning, og siste fem år har det kommet flere arbeider som understreker betydningen av en slik tilnærming. Ved å tillate tidlig belastning har man faktisk ikke kunnet avdekke noen forskjell i risiko for ny avrivning hos pasienter behandlet med og uten operasjon 5. Dette er av stor betydning siden komplikasjonene ved kirurgi kan være svært alvorlige. Imidlertid har man ikke kunnet trekke noen endelig konklusjon fordi studiene som har vært utført har inkludert for få pasienter. Det foreligger derfor et stort behov for en ny studie som rekrutterer et stort nok antall pasienter og som tar i bruk moderne behandlingsprinsipper, en slik studie vil potensielt kunne medføre et paradigmeskifte innen behandling av akillesseneskader.

Behandling


Akillesseneskader kan behandles kirurgisk eller med immobilisering i gips og fotskinne. I Norge behandles de aller fleste skadene med tradisjonell kirurgi, og Norge skiller seg således ut fra andre land i Norden hvor den ikke kirurgiske behandlingen har en langt større plass. Ulempen med tradisjonell kirurgi er risiko for komplikasjoner i form av forsinket sårtilheling, infeksjoner og nerveskader. Man har derfor utviklet metoder som krever kun små operasjonssår og som dermed reduserer risikoen for disse komplikasjonene. I studien benytter vi oss av originale Dresden instrumenter som har blitt utviklet ved universitetssykehuset i Dresden. Dr. Michael Amlang som har utviklet denne teknikken har publisert svært gode resultater 6. Han har dessuten besøkt Ahus universitetssykehus hvor han har assistert ved operasjoner.

Animasjon som viser tradisjonell åpen operasjonsteknikk

Video som viser tradisjonell åpen kirurgi. Vær oppmerksom på at inneholdet er hentet fra en virkelig operasjon.

Animasjon som viser miniinvasiv operasjonsteknikk

Video som viser miniinvasiv kirurgi. Vær oppmerksom på at inneholdet er hentet fra en virkelig operasjon.